Tomas Drefvelin: "Helt Ny Mann" Kambruim * * * (*) Rex Rudi-frontmann Tomas Drefvelin har slått inn på en solokarriere. Og denne førstesingelen beskriver han som en trøstevise for voksne. Det første jeg tenkte, er at cabaret-artisten Tomas Drefvelin har kommet ut av skapet. Og med et mildt anstrøk av Alf Prøysen, Birgitte Grimstad og f.eks. Alf Cranner er dette et solid steg til siden sammenlignet med ballerocken vi kjenner fra Rex Rudi. Men frykt likevel ikke, rockeren Tomas Drefvelin er vanskelig å slette helt. På Facebook har vi i lang tid kunnet følge utviklingen av dette prosjektet som faktisk topper Urørt-lista på P3. At Tomas Drefvelin med dette er helt ny mann er likevel bare delvis riktig. Lyden i stemmen og balansen mellom musikk og vokalist er lett gjenkjennelig. Singelen er en forsmak på et fullt album og viseklubbene over det ganske land spås et solid oppsving når Tomas Drefvelin og medmusikant Johan W Klüwer – munnspill, gjenstander og loops – tar dette ut på veien. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2013

Rex Rudi: "Psycho Membrana" Norsk Rock * * * * På platetallerkenen ligger Rex Rudis femte album. Tjukk og tung og beksvart vinyl. "Psycho Membrana" er gitt ut kun i dette formatet, i 300 nummererte eksemplarer. Lyd og produksjon er også tjukk og tung og det er godt trøkk fra mine gamle 50-liters Tandberg-høyttalere. Her er fem låter på hver side som alle krever lytterens oppmerksomhet, og man blir med én gang kastet ut i det; "Gjete Katter" er som et potent Raga Rockers med ståbass på ville veier i Mississippi før "Dr Klüwers Burger (Ego Ergo Tu)" drar ned tempoet en smule. Det er tøft bluesmunnspill og tungt intrikat riffete før "Connery", med sine fengende ska-antydninger og den første låta jeg bet meg merke i, også drar oppmerksomheten mot teksten. Et skjevt blikk på hvordan menn var ment å skulle være før i tiden, og vokalist Tomas Drefvelin han, han vil være Sean Connery. Drefvelin framfører de norske tekstene med stolthet. Han prøver ikke på noen måte å dempe de harde konsonantene. Og det er ganske kult å følge med på hva han synger selv om jeg er usikker på om jeg skjønner alt. Jeg tror at "Cruisekontroll" handler om livet og kravene i vårt moderne samfunn: Med cruisekontroll På vei langt faenivold Jeg har ingen sjanse til å bremse ned Jeg er tvunget til å henge med Det går for fort forbi Alt jeg vil se og alt jeg vil bli Jeg blir aldri reisevant Tøffe "Å Feste Med Bandet" er det laget video av og på konserten (se under) var det tydelig at mange kjente låta fra YouTube. På plate er den adskillig strammere og wah wah-soloen er tøff, mens gruppa på "Bybrann" viser en annen side. Det gires kraftig ned og Rex Rudi vugger av gårde i slepent jazzbluesete lende. Avslutningskuttet "Lux Redux" er til minne(?) om Lux Interior, The Cramps-vokalisten som døde i 2009. Dette er blitt mitt favorittkutt på "Psycho Membrana" og sender tankene ut i gata til Jon Spencer. Den er ikke så barberbla-rå som på konserten, men virkningen av den gjør at man lett snur platen og begynner på nytt. Lux Interior er dessuten sitert på coveret: – Noen mennesker forveksler rock-musikk med rock’n’roll. Rock’n’roll er mye bedre. Som tidligere fra Rex Rudi er hovedinntrykket solid musisering, avanserte arrangementer og låter det tar tid å komme under huden på. Ikke det at de ligner på hverandre eller er kjedelige, men det skjer så mye – stopper, overganger, forskjellige riff, noen ganger kan man ønske at det kule riffet kunne gått litt lenger – det krever sin lytter, man må være tålmodig, man blir godt underholdt fra første høring og nye ting dukker opp gang etter gang. Absolutt ikke bakgrunnsmusikk dette. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2012

Tilbake til anmeldelser 2012

Hør singelen på duoens webside.

Klüwer/Drefvelin vs Knut Hamsun Duoen Klüwer/Drefvelin er frontmann Tomas Drefvelin (uttales "drevelin") og munnspiller Johan W Klüwer i gruppa Rex Rudi. Et nytt prosjekt som i september er klare med en 45 rpm vinylsingel (Ekorn, ES1-2009, trykket i begrenset opplag). – Johan og jeg har slått oss sammen for å lage musikk av den litt mer tilgjengelige sorten, sier Drefvelin. Vi snakker ganske strait og bluesete rock og som vanlig synger Drefvelin på norsk. Gutta har leid inn fullt band, blant andre gitarist Dagfin Hjorth Hovind (Stephen Ackles), har også vært lydtekniker, og trommeslager Henrik Maarud. De to låtene på singelen, "Amerika" og "Nørholm", er skrevet med Knut Hamsun i bakhodet (Hamsun ville fyllt 150 år 4. august). "Amerika" er et tidsbilde fra Chicago på 1880-tallet da Knut Hamsun jobbet som reservekonduktør i byen, mens "Nørholm" er fortellingen om et tenkt hageselskap på herregården Nørholm i Grimstad som familien Hamsun eide fra 1918. (17.8.09)

Rex Rudi: "Alt Er Vel" Elevator Music / Grappa Musikkforlag * * * * Mye av det jeg skrev om Oslo-kvartetten Rex Rudis forrige album, "Backbeat & Begjær", passer også for "Alt Er Vel". De stevner fram med solid musisering, avanserte arrangementer og med låter det tar tid å komme under huden på. Men de kommer etter hvert. Det er ikke så ofte denne lytteren hører på musikk med norske tekster, men Rex Rudi er et godt eksempel på at vårt språks mange konsonanter også kan fungere i rock’n’roll. "Alt Er Vel" byr på en variert musikalsk meny, her er alt fra tøff Reverend Horton Heat-inspirert rock, munspillbekledd rhythm’n’blues og jazzifisert rock’n’roll. Eller som gruppa sjøl uttrykker det; ...enda et steg ut av de rendyrkede båsers boble med riff og vendinger som vil få rockabillypolitiet til å gre på seg måne på høylys dag... Rex Rudi, med tegneseriekunstner Tomas Drefvelin i spissen, har nok en gang levert et solid produkt. Svært gjennomarbeidet med tøff og moderne lyd (jeg elsker den overveldende slidegitaren på "Hyl"), det skjer mye hele tiden, man oppdager nye ting hver gang man spiller det, og selv om ikke alle låtene fenger like mye, f.eks. den litt stakkato "Hva Én Mann Kan", så er dette et album som vil snurre jevnlig i spilleren i tida som kommer. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2008

Rex Rudi: "Backbeat & Begjær" Norsk Rock * * * * Rex Rudi kommer fra Oslo. Besetningen er gitar, ståbass og trommer og "Backbeat & Begjær" er bandets tredje plate. De synger på norsk og er ikke noe rent rockabillyband selv om de har hentet en del fra 50- tallets rockabilly og rockabillyfølelsen er på plass mye av tiden med slapbassen stødig jobbende langt inni der. I tillegg finner vi elementer fra 70-tallets riffbaserte rock iblandet både blues og jazz og innimellom renner tankene om Raga Rockers denne lytteren i hug, mye på grunn av lyden i stemmen til frontmann og gitarist Rudi (alias Toma Drefvelin som også lager tegneserien "Rex Rudi"). En kompis beskrev denne skiva som "...Michael Krohn synger rockabilly med Setzer-vendinger og jazzete krumspring..." - ingen dum beskrivelse. "Backbeat & Begjær" krever sin lytter og skiva skal gå en del runder i spilleren før låtene kommer krypende, men de er inni der. De norske tekstene er helt greie uten å prøve å være viktige og en og annen småkul vending synges: ...Hun hadde drivstoff nok tl å komme seg ut... Rex Rudi er svært gode musikere og arrangementene relativt avanserte. Det skjer mye og presisjonen er imponerende. Denne lytterens favoritt heter "Min Drøm", spilt i kjapp rock’n’roll-a-billy stil og med mange jazzakkorder. Dag Bøgeberg